Lykke kan ikke kjøpes- I beg to differ

Det sies at man ikke kan kjøpe seg til et lykkelig liv. Og jeg er vel enig dette. Meeeeen på den annen side, jeg blir utrolig glad, ja kanskje litt lykkelig når jeg kjøper meg noen fine ting. Så materialistisk er jeg.

Vi har akkurat flyttet inn i et nytt hus ( altså nytt for oss, men på ingen måte nytt når det kommer til standar). Absolutt alt må pusses opp på sikt, men det er helt levelig nå også. I dette huset var det ikke en eneste lampe og jeg har ønsket meg Oslolampen i mange måneder. I går så jeg den igjen. Den sto der i butikken og den snakket til meg. Den ville at jeg skulle kjøpe den. "Ta meg med hjem Stine. Jeg vet akkurat hvor jeg skal stå". Dette kan på ingen måte ha vært en tilfeldighet. (selv om jeg var i en lampebutikk). Den måtte bli min. Og det ble den.

Og nå er jeg så glad og lykkelig. Og for å rettferdiggjøre dette kjøpet overfor mannen min så sa jeg bare at det var en julegave til han. Så da er jeg ferdig med det også.

 



 

 



 

 



 

Det ble også en liten Petter smarts lille hjelper lampe:)