Det er bare en fase.

Det slo meg her for en stund siden da jeg spiste forkost med mine fire små. Så stille og rolig det er! Alle sitter pent på stolen og snakker sammen. De sender hverandre både melk og gryn. Drømmer jeg?

Etter at Era ble født i mai har jeg vært alene med alle fire hver eneste morgen. Mannen min løper ut av døren kl 5.45 for å få flest timer på kontoret og samtidig kunne være hjemme til middag og gjerne hente noen barn. Dette har vært en god løsning for oss for jeg synes faktisk det er bedre å være to på ettermiddagen.

Men jeg skal være helt ærlig å si at denne høsten og vinteren har vært litt krevende på morningen. En skal på skolen og må være ute av døren kl 7.35. Nr. 3 vil ikke kle på seg og har laget et voldsomt oppstyr rundt dette. Det har vært mye skriking fra hans side både når det gjelder klær og til frokost. Ikke sitte på stolen, men på benken. Nei ingen får sitte på benken sammen med meg, men det er jo klart at nr. 2 da bestemmer seg for at hun SKAL sitte på benken. Da klyper og lugger gjerne nr. 3 litt og da skriker nr. 2 noe nr. 3 synes er veldig gøy. Og i alt dette så velter man melken eller verre, tranen og korkene har de selvfølgelig tatt av. Samtidig skal nr. 4 ha pupp.

Når vi da kommer til klær så ha jeg pustet og telt til 1000 og klar å få på nr. 3 både bukse og genser. Da roper nr. 2 at hun trenger hjelp til å få ned en kjole og mens jeg hjelper henne så har nr. 3 kledd av seg igjen. Han ler gjerne litt også før han stikker av.

Etter mye om og men har alle på seg klær og fått frokost. Jeg bærer da gjerne tingene ut til bilen og da låser nr. 3 døren. Nøkler har jeg ikke med, men heldigvis har vi en reservenøkkel i en boks ute. Flask!

Så kommer vi oss avgårde men nr. 3 vil ikke at nr. 2 skal bli med på avdelingen hans men det vil jo nr.2. Endelig er de levert og jeg setter meg i bilen og spiser litt igjen for alt dette har kostet sin kalori.

Men denne morningen hvor jeg stusser over roen så slo det meg. Det har vært rolig i flere uker nå. De samarbeider. Frokosten har blitt en hyggelig start på dagen for oss alle. Nr. 3 har faktisk vært flink til å kle på seg og han skriker ikke lenger. Han er også snill mot nr. 2. De går rolig og pent til bilen også. Vi er over i en ny fase!!! Det er jo sånn det er selv om jeg ofte glemmer det når jeg står midt i det. Alt går i faser! Ting går over! Og det gjelder alt med småbarn. Så stå på! Du fikser det. Alt går over.

(Men fy søren så urettferdig det er at Andreas nå skal ha pappapermisjon om en uke!!! Jeg håper på en måte at de faller liiiiiit tilbake til sånn det var i høst. Bare så han kan kjenne litt på det han også:)