Så utrolig søt babyen din er!!

Livet har begynt. And so it begins. Presset.... Du er ca 20 minutter gammel og har allerede blitt kalt søt ca 100 ganger. Og bare vent. Du kommer til å bli kalt søt, fin, pen, prinsesse osv de neste årene. Selvtillitten din vil kanskje vokse. Du føler deg pen. Du føler deg fin. Du er en prinsesse. Og du er nå blitt 4 år. Da begynner du gjerne å fokusere på dette selv. "Er jeg fin nå? Var jeg pen i denne kjolen? Amanda er mye penere enn meg for hun har lange store krøller."

Så blir du større, fokuset og presset på utseende og kropp blir verre. Du føler deg ikke pen, fin eller som en prinsesse. Og det er heller ingen som sier at du er det. Og hvis de sier det så tror du ikke på det.  "Jeg er ikke noe pen jeg."

"Så utrolig søt babyen din er". Dette har jeg fått høre mye de siste årene. Ja babyene mine er søte, men de er egentlig ikke noe søtere enn andre babyer. De er babyer rett og slett. Jeg hadde en prat her om dagen om hvorfor vi er så fokuserte på hvor søte disse babyene er. Og det fikk meg litt til å tenke. Allerede når vi forlater fødestuen så begynner vi denne indoktrineringen på utseende. Gjennom alle barnehageårene blir det mer og mer fokus på utseende. Kan vi ikke la dem få slippe dette så lenge de kan?

Jeg starter med meg selv. Jeg forteller gjerne jentene mine ( Era skjønner ikke så mye) hvor fine de er. Jeg kaller de mine prinsesser osv. Men jeg skal faktisk jobbe litt med det. Hvis de kan få slippe dette fokuset i bare noe år så er det verdt det. Presset kommer tidsnok.