Jeg har et stort problem med kjøpesenter hvor det er gratis parkering, hvor vi må trekke en billett. Og grunnen til dette er rett og slett at det blir for mye for hodet mitt. Er egentlig de som har funnet opp dette systemet klar over hvor stor psykisk påkjenning det er for meg å utføre denne trekke-en-billett handlingen?
Først kjører jeg inn i garasjen, og dette går stort sett bra. Men så begynner det. Jeg må finne en plass nærme en billettautomat. Som regel går også dette greit siden jeg er på disse sentrene et sted mellom 10-12. Etter at jeg har parkert begynner hjertet mitt å pumpe litt fortere og jeg begynner også å svette. Jeg må nå forlate Era alene i bilen..... i kanskje 30 sekunder.
Nå tenker mange sikkert at jeg først burde løfte ut vognen, putte Era i den, trille henne med meg frem og tilbake osv. Men det som fort kan skje da er at jeg glemmer å trekke billett og ender da opp med 750 kr i bot. Det skal ikke denne dama ha nei!!
Så jeg går derfor ut av bilen og småløper til automaten. Jeg tar aldri øynene fra bilen. Hvis dette er en skikkelig dårlig dag så kommer det kanskje en person før meg og jeg må da stå i kø. Denne personen skjønner ikke konseptet helt og bruker uendelig lang tid. Du har to valg, en rød og en grønn knapp, hvor vanskelig kan det være? Prøv begge da hvis du er usikker!! Det er gratis. Og JA du må trykke litt hardt.
Hva er jeg redd for tenker dere kanskje. Jo nå skal dere høre. Det er akkurat nå, mens jeg står ved denne automatet at kroppen min bestemmer seg for å besvime. Så jeg faller vel om tenker jeg. På akkurat samme tidspunkt vil en av to ting skje:
1: Bilen begynner å brenne ( vi har nemlig en selvantennende bil)
2: Biltyven slår til ( selv om jeg har nøkkelen og bilen er låst, jeg vet jo at de klarer det) Det er nemlig stor etterspørsel nå på det svarte marked etter en halvbulket Ford Galaxy....
Er det rart jeg er redd?
Men det er også en positiv ting med dette billettsystemet. Nemlig parkeringsvaktene. Noen må jo holde kontroll med dette systemet. Og en parkeringsvakt er en potensiell samtalepartner. Her om dagen pratet jeg med en parkeringsvakt i ca 10 min. Vi snakket om kaffe ( selvfølgelig), trening, kokain og heroin. Jeg lærte at kaffe og trening har mange like effekter på kroppen som kokain og heroin. Derfor er ikke navnet treningnarkoman så dumt fikk jeg vite. Og sånn går dagene:)
herlig skrevet :-)
SvarSlett