Løpetur med de små

Løpetur er som regel min egentid. Den tiden jeg får til å puste litt og til å samle tankene. I ferien trenger jeg denne tiden mer enn noen gang for selv om ferie er hyggelig så kan det til tider være krevende å være sammen alle seks 24/7 i så mange uker. 

På den annen side er det fantastisk når William eller Arwen blir med på løpetur. Da skravler vi masse og alenetid på denne måten er herlig. 

 I dag ble Arwen med. Det ble neste 4 km pluss intervall og jeg må si at den jenta imponerer meg. Sta som bare det. Hun gir seg aldri. For at jeg skal få noe treningseffekt så legger jeg alltid inn bakkeintervall. Hun får starte langt foran meg, også tar jeg opp jakten og det er førstemann til topp. I dag ble det 15 løp opp en lang seig bakke. Hylene hennes når jeg nærmet meg kan sikkert høres i flere mils omkrets. 

Jeg tilbø Arwen noen rosiner og forslag om at hun kunne ta en pause mens jeg løp ferdig men det nektet hun. 

Da vi kom hjem ble det styrke med strikker. Dette har vi to jentene hatt som rutine nå i ferien mens vi høres på musikk. 

Bare 5 år men allerede en herlig treningsvenn.