Tiden med barna

Denne tiden denne tiden. Vi mødre i dag har mindre tid med våre barn en mødre for 50 år siden hadde. (mange av oss ihvertfall). På den annen side er vi kanskje mer til stede for barnet når vi først er der. Vi står på tå-hev. Alltid klare til å servere vår lille skatt. Vi har kort tid med dem og vil derfor bruke den fullt og helt. Barna vokser opp ved at de står i sentrum og tror vel at verden dreier seg om dem.

I høst var jeg mye alene med våre fire barn. William hadde akkurat begynt på skolen, Era var 3 mnd og mellom der var det to til. Jeg skulle levere, hente, handle mat, vaske hus (gjorde ikke dette), rydde, lage mat, gjøre lekser osv. Og jeg skal være den første til å innrømme at jeg ikke sparer på oppgavene mine til ungene har lagt seg. Nei ting som skal gjøres var de i høst nødt til å bli med på. Dette betydde at de tre eldste skrelte poteter, kuttet salat, vasket huset (det var slik det ble vasket ja) gikk ut med søppel, var med på å gjøre lekser osv. Da hadde jeg kontroll på alle sammen og ingen gjorde noen hyss samtidig som vi var sammen. Vi koste oss. Ungene var så fornøyde fordi jeg ble strålende fornøyd av at huset luktet grønnsåpe ( er ikke kravstor). Vi fikk skrelt poteter til en hel armé.

I høst ble jeg litt presset til å innføre dette siden jeg var så mye alene. Hvis ikke hadde jeg blitt helt gal. Og jeg ble litt overrasket over hvor greit det var. Det gikk en del plaster og til tider mye vann på gulvet, men ungene hjalp meg. Ungene mine må også lære seg å leke alene eller med hverandre uten meg. Jeg kan ikke alltid stå på tå-hev for dem.

Vi er en familie på 6 og her i huset kan de like gjerne lære seg først som sist at alle må bidra.

Etter å ha snakket med en bekjent om dette fikk jeg låne en bok som jeg nå begraver meg i. Denne boken omhandlet akkurat dette med å la små barn bidra og bli med på dine oppgaver for å skjønner hvordan ting henger sammen. Jeg kommer tilbake med kommentarer til boken etter påsken siden jeg da regner med å være ferdig med den:)