Mamma, skal du dø?

Spørsmålet kommer fra min lille datter på snart 5 år. Hun står foran meg med store, undrende øyne.


" Nei jeg skal ikke dø" svarer jeg litt forundret.


"Men du kan dø, ikke sant?". Leppen hennes vibrerer litt og jeg skjønner at hun er på gråten. Dette er tiden for å legge bort det jeg driver med og sette meg med Arwen på fanget.


"Hvorfor spør du om dette nå?"
"Jeg vil ikke at du skal dø"
"Men jenta mi. Mamma er ikke syk og jeg skal ikke dø"
" Men mammaen til Marit døde jo"
" Ja det er sant og det er veldig trist"
" Men da kan jo du også dø"
"Ja det er sant. Jeg kan dø"
" Men det vil jeg ikke!!!!" Leppen dirrer og tårene renner.
"Du kan jo bli påkjørt av en buss når du løper. Eller hjerte ditt kan bare slutte å slå slik som oldemor sitt. Eller du kan falle. Eller noen kan ta deg. Eller du kan bli syk og død da"
"Jeg vet jenta mi. Det er ikke så lett dette her. Men hva tror du skjer hvis jeg dør?"
" Da blir du en engel da mamma. Da får du vinger. Oldemor er en engel nå og flyr rundt naken(?) og spiller trompet. For det lærer man når man blir dø".
" Så da er jeg jo fremdeles sammen med deg da selv om du ikke kan se meg?"
" Ja det er du mamma. Så ikke vær redd. Det er ikke så farlig om du dør" (?????)
" Neida jenta mi. Det går nok bra hvis jeg dør, men jeg skal ikke dø nå altså"
" Neida, men du skal dø en eller annen gang og det går bra"


Så løp hun videre.


Plutselig satt jeg igjen med dødsangst. Jeg vil ikke dø!