onsdag 14. januar 2015

Det sitter i hodet

Som flere av dere sikkert har fått med dere nå så er det maratonløp som er mitt mål for vårsesongen. Jeg har bestemt meg! Jeg skal klare det. Det er ikke noe annet alternativ.

Når det gjelder jobb så jobber jeg med salg. Jeg har ansvaret for et salgsteam og vi har et budsjett å nå. Jeg har bestemt meg! Jeg skal klare det. Det er ikke noe annet alternativ.

Så da har jeg to mål denne sesongen. Men hvordan skal jeg komme meg dit?

Når det gjelder løpingen så har jeg startet med en løpeplan. Jeg løper tre økter hver uke. En rolig 10-12 km, en intervall og en langtur på 16-22 km.Jeg har også to styrkeøkter og en hviledag. Og siden denne planen er klar så sitter faktisk resten i hodet. Jeg må bare bestemme meg. Beina klarer det. Kroppen klarer det og jeg har tid. Men ofte så kan hodet stoppe det.Jeg orker ikke. Jeg vil ikke. Ikke i dag.  Det mentale er like viktig som selve treningen. Det er en del av treningen. Er jeg mentalt sterk nok til å løpe 42 km? Kanskje ikke idag, men det trenger jeg heller ikke være. Det er fremdeles 5 mnd til å trene seg opp på. Så hvordan gjør jeg det da? For meg handler det om å oppleve mestring. Jeg klarte målet mitt med 22 km på lørdag og jeg tok meg litt tid til å kjenne på den følelsen. Den godfølelsen må jeg klare å finne flere ganger de neste ukene. Da kommer jeg til å stå på startstreken den 20. juni og mentalt være klar. Jeg vet da at jeg har nok mil i beina og jeg vet at jeg er sterk nok. Og jeg kjenner allerede litt på følelsen av å passere mållinjen etter 42 km.

Det en denne følelsen som gjør at jeg snører på meg skoene og løper ut i mørket med hodelykt. Eller pusher meg igjennom styrkeøktene med min PT. Jeg elsker denne følelsen av mestring og jeg vil kjenne på den igjen og igjen for å overbeviste meg selv om at dette klarer jeg. Hvorfor skal jeg ikke klare det?

IMG_4455

 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar