Dette er sikkert noe de fleste med små barn kjenner seg igjen i, men frykten for at den lille babyen skal sette noe i halsen lever med meg hver eneste dag. Da nr.1 og nr. 2 var babyer var ikke dette noe problem. Vi kunne ha kontroll på alle småting og legge dette på et trygt sted. Men denne gangen er det helt annerledes. For samtidig som vi har en liten baby så har vi også to store som er helst legofrelst. De bygger lego, leker med lego og stiller ut sin lego. Og små legobiter er jo helst perfekt for en baby å sette i halsen.
Jeg synes det er litt strengt å si at de kun får ha legoen sin på rommene sine. Det er klart det er koselig for dem å bygge i stua på spisebordet også. Da kan vi samtidig hjelpe dem litt hvis de trenger det. De er jo ikke sååååå store.
De to eldste er egentlig ganske flinke til å passe på at lillesøster ikke får tak i lego. De skjønner at dette kan være farlig.
Men så er det Arthur da. (Nr. 3) Arthur, Arthur, Arthur..... Arthur bygger ikke smålego. Arthur leker ikke med smålego. Nei Arthur knuser det de store har bygget, så legoen flyr over stuen. Og babyen som har holdt på med en rangle våkner til. Hva var det??? Hun ser en liten legobit. Hun må ha den!! Fort åler hun seg over gulvet. Som en hai som har fått lukten av friskt blod. Og hun finner selv de minste bitene og putter dem i munnen( disse setter seg heldigvis ikke fast, men vi pleier ikke å la henne få svelgedem). Har babyer ørneblikk?? Vår lille finner ihvertfall alt.
Det er egentlig en litt dårlig kombinasjon med en liten baby og storesøsken som leker med småting. På den annen side vet jeg hvem jeg skal slippe løs når jeg mister bakdelen på øredobbel;)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar