Jeg ser at hun ligner på deg.

Jeg har endelig fått en baby som ligner på meg som liten. Jeg ser det selv. Hun er sin mors datter. Men hvorfor er dette så viktig? De andre ligner på sin far. Og det er jo flott for jeg liker jo han. Men etter en liten prat forrige uke så lurer jeg veldig på hvorfor vi er så opptatt av hvem barna våre ligner på. Hvorfor er det så stas at Era ligner på meg? Det er jo klart at jeg er selve fasitet på hvordan man skal se ut og jeg vil jo kun det beste for min datter. Er det derfor dette er så viktig?

Man sitter ofte med gamle babybilder av slekten for å se hvem det nye tilskuddet ligner på. Hva er egentlig poenget? Er det en sjekk for å forsikre seg om at man har fått med seg riktig baby fra sykehuset? Han ligner ikke på far og heller ikke på mor. Dette er feil baby!!

Jeg får høre at jeg ligner på min far. Javel tenker jeg. Dere ser likhetstrekk mellom meg og en voksen mann.... Skal dette være et kompliment? Det hadde betydd mye mer for meg om folk sa at hjernen min ligner på min fars hjerne. Eller at jeg hadde er like varmt hjerte som bestemor. Det er et kompliment.

Og det som er morsomt er når folk ikke blir enige om hvem babyen ligner på. " Hun har øynene til Stine". " Ja men se nesen til Andreas" " Jo men fargene har hun fra Stine, nei jeg klarer ikke bestemme meg jeg". Hvem har sagt at du må bestemme deg:)