Topptur med barn

Jeg kaller det en topptur, selv om fjellet kun er 1368 meter og vi kun steg 400 høydemeter. Ett sted må man jo starte. Vi bestemte oss for å gå Grønnsenknippa i høstferien.

Ja, det er her vi skal starte

Så hvordan får man opp fire barn på en fjelltopp uten å drepe all glede, men heller skape glede rundt det vi gjør?

Dette er noe jeg hadde gledet meg lenge til. Endelig skulle hele gjengen på en skikkelig tur. Jeg startet dagen før med å snakke med de to største om turen. Vi bladde i fjellboken, tittet på bildene og snakket om hvor kult det ville bli å nå toppen!! De gledet seg veldig til dette og fikk være med på selve planleggingen. De smurte sine egne matpakker og hadde plukket ut en kjekspakke til turen.

På turdagen pakket vi masse god niste, drikke, skift, bleier osv. Jeg har lært meg at en tur fort kan bli ødelagt av våte sokker så her i huset tar vi alltid med flere par ullsokker på tur. Jeg sverger til ullsokker på tur, både til meg selv og barne, da man ikke blir kald selv om man blir våt.

Energiposer er et must på slike turer og de må være individuelle. Jeg skriver gjerne navn på posene. Ikke fordi jeg skal huske hvem posene er til, men fordi ungene synes det er fryktelig stas. Dette er deres egen pose til turen!!! I denne posen er det rosiner, tørkede aprikoser og hakked mørk sjokolade. Rett og slett en pose de kan ta opp av lommen når de er litt demotiverte og ta en liten snack.

Som voksen på slike turen så kan man ikke bli sliten og irritert. Dette smitter over. Så her er det bare å tenke positivt. Og det er lurt å se antydning til demotiverte barn i god tid før de egentlig merker det selv. Da er det på tide med en lek.

Fjellbingo er en god lek. Hvem klarer å finne en stein i lyngen? Hvem finner den neste røde T'en? ( turistforeningens merker. Her kan man holde på lenge;) Hvem finner det neste døde lemmene? Og man kan bare lete i den retningen man skal selvfølgelig:) På denne turen var vi veldig heldige med at det var mye lemmen, både levende og døde. Dette var utrolig fascinerende for både voksne og barn.

Jeg forteller også gjerne eventyr for ungene når vi går oppover på denne måten. Alt blir selvfølgelig tatt på sparket, og eventyret handler om ungene mine og det terrenget de går i. Monster, tusser og troll dukker gjerne opp da.

God forberedelse, positiv holdning og stå på vilje gjør større turer med små barn mulig. Barn opplever stor mestring og glede ved å klare dette. Og de klarer det:)  Det kan dog være greit å innstille seg på at noen kanskje må sitte litt på nakken.

Matpause og avslapping i lyngen.

Denne turen var veldig enkelt for eldstemann og ganske grei for nr. 2. Nr.3 på 2 år hadde vi ikke tatt med bæremeis til for da vil han bare sitte i den selv om han er flink å gå. Så han gikk som en helt. Han vil jo klare det samme som storebror selv om det skiller 3 1/2 år:)

Men ikke glem at turglede er det viktigste. Faktisk viktigere enn å nå toppen. Så det er ingen skam å snu før toppen hvis man merker at det kanskje ikke helt var dagen.

Barn er ikke et hinder. Ta dem med og gjør turen barnevennlig:)