Smør, smør og mere smør:)

Idag var endelig Bremyktpakken tom og det var på tide å handle inn nytt smør. Dette er en stor dag for meg. Jeg har gledet meg lenge til denne dagen, I flere dager nå har jeg stirret lengselsfullt mot smørskapet i butikkene, men ikke kunnet åpne dem. Jeg skrapet smørpakken ved lunsjtider og kastet esken.

Jeg har vært litt i tvil hvilket smør som jeg nå skulle prøve. De har et smør fra Røros hvor innpakningen er så innbydende. Den sier liksom " kjøp meg". Jeg har også lurt på om jeg skulle gå fra den gule Bremyk og over til den rød for å ikke ta for store steg. Breletten har også fristet meg en stund.

Men som alt annet her i verden måtte jeg ta et valg. Jeg stolte på en god gammel venninne og valgte kviteseidsmøret. Dette smøret er laget av kjernet rømme og produserer på den gode gamle måten. Smøret blir produsert på Tines minste meieri. Det blir ikke mekanisk framstilt, men laget på samme måte som det har blitt gjort de siste 150 årene, i en smørkjerne. Jeg kunne skrevet i lange baner nå om hvordan dette smøret blir laget for jeg har lest meg opp om smørproduksjon siden sist. Hvis dere ønsker å vite hvordan Kviteseidsmøret lages så kan dere lese det her

Smøret hadde en nydelig salt smak. Jeg merker godt at den grove strukturen og de store vanndråpene er med på å forsterke den gode smaksopplevelsen. Og det er her vi har det største problemet hvis vi legger om til mekanisk produksjon av denne smørtypen. Vannet vil da bli fordelt i smøret og dette vil gå utover smaken. Jeg håper for alt i verden at de ikke gjør det, men at de to karene fortsetter å lempe 2-3 tonn smør hver dag. For takket være dem fikk jeg meg en stor smaksopplevelse idag. Hvem har sagt at et enkelt knekkebrød med skinke trenger å være kjedelig?

Dette smøret kan jeg gå god for. Nå skal jeg både bake og steke for å teste det skikkelig:)