Leser ikke sønnen din Ringenes Herre baklengs på engelsk??

Min eldste sønn har akkurat begynt i 1.klasse. Og jeg ble fryktelig overrasket over hvor slemme jeg synes andre foreldre kan være mot hverandre. Det foregår uten tvil en konkurranse ift hvem som har det smarteste barnet. For det er jo klart at det er nå når de er 6 år at vi kan se hvem som kommer til å bli astronauter eller søppeltømmere. Og det er jo helt klart at den ene typen er et mye bedre menneske enn den andre....

Jeg var på ingen måte klar over denne konkurransen, men nå som jeg er det så ønsker jeg ikke å være med.

"Leser ikke din sønn ringenes herre baklengs på engelsk?? Nei det er ikke noe feil i det altså, jeg trodde bare alle kunne det ved 6-års alderen."

Slike kommentarer får det til å vrenge seg i magen min!! For det er jo helt klart at den moren som står og uttrykker sin bekymring fordi poden sliter med bokstaver gjerne vil høre hvor eksepsjonelt god sønnen din er.

"Bruker sønnen din bleie? Er han ikke over 2 år? Du skjønner Trine her sluttet med bleie da hun var 6 mnd hun. Hun skjønte at det var enklere å gå på do. Det handler om å ha riktig fokus skjønner du". Jeg får lyst til å svare : Det gir jeg tynt faen i!!
Men jeg svarer: Vi får kanskje bli litt flinkere til å fokusere på det vi også da.Konkurransen er visst ikke bare på skolen.

Sønnen min leser ikke ringenes herre baklengs på engelsk. Han gjør faktisk ikke det. Men jeg vet at han kommer til å klare det ( jeg vet ikke helt hvorfor man skal klare det da). Og min andre sønn bruker bleier og jeg vet at han kommer til å slutte med det også.

Jeg tar meg selv i å noen ganger bli med på konkurransen. ( si gjerne fra til meg hvis dere merker det for jeg liker det ikke og ønsker ikke å være med) Jeg synes mine barn er flinke og på enkelte områder blir jeg overrasket over hvor flinke de er. Men de er nok generelt sett akkurat like flinke som andre barn på samme alder.

Hvorfor skal barna våre være best? Hvorfor er det viktig å være flinkere enn de andre? Hvorfor kan man ikke få være god nok? Jeg har endelig i en alder av 29 år lært meg å være fornøyd med å være god nok. Jeg skulle virkelig ønsket at jeg lærte meg dette tidlig. For det er slitsomt å alltid skulle strebe for å bli best. Og er det egentlig et mål??