I julen skal jeg drikke farris sammen med mine barn.

Jeg har hatt en nydelig oppvekst. Vi hadde alt vi trengte pluss mye mer. Foreldrene mine har alltid vært ekstremt gode til å skape minner og opplevelser rundt de enkleste ting. Jeg må fremdeles lure pappa med et tomt eggeskal når vi spiser egg til frokost på hytta. Jeg forventer fremdeles at smågodtposen han har kjøpt med til meg inneholder akkurat like mange og de samme bitene som han evt har gitt til min bror. ( noen ganger vurderer jeg å ringe bort for å høre).

Når jeg ser på en fotballkamp på tv savner jeg familiekveldene våre med pizza og champions league, fisketurene i dalen og mattestykkene jeg måtte løse på bilturer.

Men de minnene jeg nå i ettertid setter mest pris på er alle høytidene våre uten en dråpe alkohol. De var hundre prosent tilstede og vi var sentrum. Jeg var aldri redd eller utrygg fordi pappa var litt rar for det var han aldri. ( eller han var jo det, men det var ikke pga alkohol) Mamma ble aldri ekstra tullete på en litt skummel måte. De drakk ikke alkohol rundt oss og det kjenner jeg nå at jeg er så utrolig takknemlig for.

" Mamma blir så rar når hun lukter sånt rart". Ønsker vi at barn skal oppleve dette?

Vi går nå inn i en skikkelig god måned. For meg er dette tid for familie og venner. Trygge rammer, peppekakelukt og julemusikk. Det er julebord, vennemiddager, juleaften og nyttårsaften. Jeg gleder meg som et lite barn til dette. Mine barn gleder seg til dette. Andre barn gruer seg til dette.

Jeg skal drikke farris sammen med mine barn. Den største konsekvensen blir da i så fall luft i magen, men de er så små at enn så lenge er det bare morsomt. Jeg oppfordrer dere alle til å tenke nøye igjennom hva og med hvem dere drikker. Det er ikke du som skal vurdere om du blir annerledes. Og selv om du selv mener at du blir utrolig blid og hyggelig etter et glass kan det hende barna dine mener noe annet:)

Vi kliner til med Farris på glassflasker i julen;)