Trening gir mening

Jeg elsker å trene. Jeg føler meg uovervinnelig når jeg løper opp en bakke og kjenner at jeg virkelig må jobbe. Det har vært en liten vei å gå etter at lillemor ble født, men nå er jeg i rute. Kroppen føles lett og go'. Jeg treffer runners high ca 15 min ut i løpeturen og svever da på en sky. Jeg får lyst å løpe som Phoebe i "Friends", skrike og rope. Dette er toppen av lykke for meg.

Jeg prøver å få inn løpeturene på morningen. Dette har sikkert tusen fordeler, men det er spesielt to av dem som er viktige for meg:

1: Da er treningen gjort og jeg trenger ikke tenke mer på det.
2: Jeg oppnår en positiv lykkefølelse. Dette er vel pga endorfinene i kroppen ( det var her parkeringsvakten trakk likheten til heroin. Jeg kan dessverre ikke si om dette stemmer) Denne lykkefølelsen holder gjerne ut dagen. Jeg ser positivt på livet og på andre mennesker.

For meg så handler trening om prioritert og valg. Ja jeg er i permisjon akkuat nå, men til dere som ikke vet det så jobber jeg i min "permisjon". Dette har egentlig ikke noe betydning for selv da jeg var gravid med Era så la jeg inn trening.

Jeg er faktisk så kjip at jeg booker trening inn i min ukeplan og prioriterer det på lik linje med andre obligatoriske ting. " Hei, kan vi komme og montere vedovnen din kl 8 på fredag? " Nei, det passer dessverre ikke for meg, men kan dere komme kl 9? Supert!! ( Da rekker jeg en joggetur etter å ha levert på skolen:)

Mange har nok jobber hvor de ikke har mulighet til å trene og dette skjønner jeg. Men har du mulighet til å gå/løpe til jobben? Gå av tre stopp før jobben og gå resten? Hva med å avtale med mannen at lørdagmorgen stikker du ut en kjapp tur og løper i 30 min? Eller ha froskehoppkonkurranse med ungene i stua ( denne kjenner du fort i lårene).

Ja jeg kjenner den følelsen når ungene endelig er i seng og man har ryddet kjøkkenet, smurt matpakker, plukket opp sokker, tørket bort flekker osv.  Sofaen roper på deg. Men hva med å avtale med en venn at man da skal møtes for å gå en tur? ( ring gjerne meg! Jeg elsker å gå turer på kveldene, men er veldig mørkredd).

Det er så mye man kan få gjort på veldig kort tid og den gode følelsen man sitter igjen med er priceless:) Man får mer energi av å komme seg ut en liten tur, selv om man er aldri så sliten. De fleste av oss er nok mest slitne i hode etter en lang dag, men kroppen vår skriker egentlig etter å få beveget seg litt.

Men som sagt, dette handler om valg. Og man trenger på ingen måte å velge som meg:) Dette er mitt valg. Men ring meg gjerne hvis du vil ut på tur. Jeg blir med:)