Ikke alltid middag er middag....

Det er ikke alltid jeg orker å lage skikkelig middag. I det siste har Andreas pusset mye opp og da er han ikke tilstede. Jeg er selv vokst opp med at middagen var et måltid vi spise sammen før vi dro videre på aktiviteter (les:fotball). Jeg husker ikke maten vi spiste, men at vi satt der sammen og pratet litt om dagen.

Dette var middagen igår. Ikke noe å rope høyt hurra for, men vi satt sammen rundt bordet og snakket sammen. William sang for oss for han skal ha sin første opptreden på skolen til uka, og Arthur prøvde å holde takten med skjeen mot bordet. Jeg prøver å rettferdiggjøre for meg selv at det ikke alltid er det som går inn i munnen som er det viktigste ved en middag men noen ganger det som kommer ut av munnen.