Jeg drømmer meg bort...

I dag har jeg vært på Camp Villmark med Andreas og de to eldste barna. Blandt telt, soveposer, friluftsklær og store sekker drømmer jeg meg helt bort. Jeg vil ut på tur!!

Ungene koste seg med kajakkbasseng, sykling, klatring og natursti. William elsket kajakk og la vel inn et par aksjer hos bestefar ( som også var med) ift å kjøpe kajakk eller kano.

Fjellgeita

Kajakk er kult

 Jeg drømmer bare om å pakke sekken med telt, soveposer og primus og stikke til skogs med ungene.

Natursti

De neste fire månedene har vi planlagt en del turer. Noen små og ihvertfall en litt større i fjellet. Kart ligger på stuegulvet, utstyr er lagt frem ( eller satt på en ønskeliste, jeg har jo snart bursdag!!!!) og hodet et fylt med drømmer. Halve turen er jo planleggingen, spenningen før avreise og drømmen.

På hyttetur 15 min hjemmefra

Tidligere i år meldte vi oss inn i Turistforeningen.  Vi tegnet et familiemedlemskap til 1150 kr og har da fått tilgang til alle turistforeningens hytter. I Østmarka ligger det fire hytter og i går tok vi turen til den nærmeste. Vi har vært innom en gang før men aldri overnattet.

Så turen gikk fra Grønmo parkering og til Dølerud. Man følger grusveien mot kapellet ca 1,7 km før man tar av veien og følger blåmerket sti til Dølerud ( 900 meter).

Dølerud er en gammel husmannsplass. Noen har kanskje hørt om den vesle husmannsplassen før. Farmoren til den kjente naturfotografen Sverre M. Fjelstad ble født her i 1854. Dølerud og området rundt var Fjelstads barndomsparadis.

Vi gikk fra Grønmo ca kl 17 på fredag og brukte en liten time inn til hytta. Det ble plukket blomster og kastet stein. Da jeg dro fra jobb kl 16 angret jeg litt på denne planlagte turen, men da vi først var klare til start og tuslet innover veien kjente jeg at dette var veldig deilig. 

Vi koste oss med middag, godteri og kortspill før ungene sovnet rundt kl 21. Andreas og jeg hadde med en liten vin og tente litt lys. (ikke strøm på denne hytta;). Avslappende og fin fredagskveld. 

Ungene våknet tidlig og det ble yatzy og brødskiver til frokost før vi ryddes oss ut og tuslet tilbake til bilen. Rundt kl 12 var vi hjemme igjen. 

Det var flere ting som gjorde denne turen så fin. For det første var det ikke langt å kjøre. Vi skulle heller ikke være borte lenge så vi kunne pakke lett. Det var ikke langt å gå ( ca 2,5 km) så det er en fin tur inn til hytta. Vi var ikke borte hele helgen ( noen ganger synes jeg det er litt slitsomt å komme hjem igjen på søndag kveld men ny arbeidsuke dagen etter) samtidig som jeg følte at vi hadde vært på en hyttetur. Ungene ( og foreldre) synes det var veldig spennende å komme til et nytt sted, sove i soveposer i køyesenger og spille kort i mørke skogen. 

Dette kan anbefalles på det sterkeste. 

Camp Villmark (Vinn billetter)

"Sponset"


Til helgen skjer det endelig. Noe jeg har gledet meg til lenge. Mens jeg teller ned dagene til vår neste store fjelltur så skal jeg drømme meg bort i en stor messehall med masse inspirasjon.

Jeg snakket selvfølgelig om Camp Villmark som er en stor villmarksmesse på Norges varemesse på Lillsetrøm. Messen åpner torsdag 31.mars og varer t.o.m søndag 3.april.

De fleste har vel skjønt at jeg de siste årene har blitt virkelig glad i skog og fjell, telting og skigåing. Jeg finner en ro som jeg ikke finner noe annet sted, samtidig som ungene koser seg.


På Camp Villmark skal jeg suge inn ny inspirasjon. Jeg skal kanskje handle litt gadgets og noe nye klær.

Camp Villmark er for hele familien så det er ingen grunn til å la barna være hjemme. De kan klatre i klatreveggen, prøve seg i padlebassenget, se på valpeshow eller lytte til eventyrstunden. Og kanskje mor får med seg et foredrag mens ungene koser seg sammen med far? Barn under 10 år er også gratis.

Hvis du trenger litt inspirasjon for å komme deg ut på tur så er dette stedet å dra til. Det er også en kul ting å gjøre med familien som en liten utflukt.

Nå kan du vinne to billetter her på bloggen. (eller på instagram) Jeg trekker en heldig vinner som får to billetter til Camp Villmark og trekningen skjer imorgen tidlig siden messen starter da.

DU deltar ved å legge igjen en kommentar enten på bloggen, instagram eller facebooksiden til frk.sorlie.

Fjellet kaller....

Påsken har vi tilbragt i fjellet. Vi har vært 40 mil fra Oslo på en hytte med lufting utedo og vann på kanne. Dusjing skjer midt på kjøkkengulvet i en badebalje hvor bror styrer pumpedusjen mens mor vasker minstemann. Hele 8 liter brukte vi på å vaske alle 6!!

Vi har gått flotte turer blandt høye fjell i dype daler. ( Noen V-daler og noen U-daler. Og jeg vet nå hvorfor de heter dette. Har en gutt i 2.klasse og der er dette pensum).

Til sommeren skal Kyrkja bestiges (toppen bak)

 Det går noen pakker med kjeks, en haug brødskiver, masse vann, et par appelsiner og noe sjokolade når vi skal få med oss denne gjengen på turl Spesielt når man skal gå på fjellet hvor det ikke kjøres spor og det går sakte oppover hele veien. (men fort tilbake igjen da).

Ja vi er mange på tur;)

Leirvassbu. 1400 moh. To små på ski og to små i pulk

Etter fem flotte dager på fjellet bar det hjem til Oslo igjen. Og for første gang kjente jeg på en form for panikk da vi kjørte inn i byen. Masse biler, hus tett i tett og masse lyd. På fjellet hørte vi på stillheten. Ungene kommenterte også stillheten mens vi var der.

Nå sitter jeg her og lengter tilbake til fjellet. Til neste periode med ro hvor skuldrene senker seg hjerte  roer seg. Det er ikke lenge til vi drar på tur igjen. Og frem til da skal jeg drømme meg bort i kart, bøker om toppturer og friluftsutstyr. Samt mange turer i flotte Østmarka.

Er byen det beste?

Jeg er født i byen og har levd mer eller mindre hele livet mitt i Oslo. Jeg trives virkelig men jeg lurer veldig på om jeg hadde likt meg på landet. 

Jeg trekkes mot fjell og skog. Ved nesten hver eneste mulighet drar jeg til skogs eller opp på en topp. Jeg nyter lyden av den totale stillheten. Den stillheten som ikke finnes i byen. Men legger man merke til denne stillheten hvis man bor på landet? 

Kanskje vi skal ta oss et år på landet? Tror nok det blir med tanken men ingenting gjør at jeg senker skuldrene mer enn når jeg er på fjellet eller i skogen. 

Snart er det helg igjen og det bærer til skogs. 

Lytte for å lykkes

Lørdag og søndag var planen å få til en lengre tur, 10-12 km. Men kroppen ville noe annet. Jeg føler meg ikke syk. Har ikke feber, hoster ikke eller noe sånt. Men jeg er så trøtt. Samtidig som jeg har et trykk i bihulene og vondt i hodet. Da jeg gikk gravid med Arthur fikk jeg bihulebetennelse og det er noe av det verste jeg har hatt.

Disse to dagene her har jeg lyttet til kroppen. Jeg har laget meg te kokt på fersk ingefær, kledd meg i ull fra topp til tå og tatt det rolig. Det er første treningsuke etter operasjonen og jeg fikk til tre løpeturer og en lett styrkeøkt. Grei start.  Ungene er nå sendt ut for å måke ( må jo benytte meg av store barn) og planen for dagen er satt. Vi skal lage noen middager sammen for denne uken som kommer. Så skal vi spise kanelboller som vi har bakt, pakke oss inn i ullteppe og se på Narnia - reisen til det ytterste havn.

I morgen satser jeg på en rolig tur i snøen før jobben.

Det er ikke sokken, men det sokken symboliserer.

I den travle hverdagen så har jeg ikke sett den. Den har sikkert ligget der lenge men jeg har bare tråkket over den. I dag hadde jeg en rolig dag. Alle barn i barnehage eller på skole, mens jeg hadde fri. Og da oppdaget jeg det plutselig. En ullsokk som lå på gulvet. Min grå ullsokk med et stort hull under foten. Sokken er ikke helt ødelagt og jeg skal snurpe hullet sammen, men det blir ikke helt riktig og ikke det samme.

Sokken burde stoppes. Den burde stoppes skikkelig slik man skal gjøre med slike fine hjemmestrikkede sokker. Men jeg kan jo ikke stoppe. Så da sto jeg der men denne sokken i hånden og tårene i øyekroken. Klumpen i magen ble ganske stor og jeg trakk litt på smilebåndet der jeg sto.

Det er ikke hullet i selve sokken som er problemet men hva hullet symboliserer. Det er en tid før og etter. Tiden før og etter man kunne få en ullsokk stoppet. Nummeret er fremdeles lagret på telefonen og blir nok aldri slettet. Noen andre bor i huset. Jeg savner tiden før, og blir aldri helt vant til tiden etter. I den travle hverdagen så glemmer jeg det litt, men plutselig dukker det opp små hint.Symboler. Mandler på tilbud eller geitemelk i butikkhyllen. Det er rart hvilke minner som betyr noe.